Posts Tagged ‘Wilse’

Wilsemedaljen 2015 til Jørn Enger

lørdag, november 28th, 2015
Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger er født i 1949 og bosatt i Fredrikstad. Søndag 22. november ble han høytidelig dekorert med Wilsemedaljen for 2015. Overrekkelsen fant sted i Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum. Jørn Enger har gjort seg fortjent til Wilsemedaljen gjennom sitt arbeid med dokumentasjon og formidling av lokalhistorie, naturhistorie, musikkarv  og litteraturhistorie i Østfold.

Fra Enger oppdaget en sjelden froskeart på 1960-tallet har han vært en sentral skikkelse i arbeidet med å få opprettet Æra som naturreservat og har engasjert seg sterkt for å dokumentere leveområdene for amfibier og sikre biologisk mangfold. Skoleklasser og andre interesserte har kunnet øse av Engers kunnskap om sjeldne planter i Fredrikstad og på Hvaler, i Hobøl og i Halden. Mest kjent er kanskje den sjeldne rosa vannliljen som Enger har funnet, fått vernet  og beskrevet. Enger har publisert i tidsskrift som Fauna (Norsk Zoologisk Forening) Natur i Østfold, Nymphaea, og Fredrikstad Blad. Han har også bidratt til utsmykning og formidling i en av dammene på Borgarsyssel Museum.

Østfoldlitteraturen har alltid opptatt Enger, og han har skrevet og kåsert om Johan Borgen, Bjørn Gunnar Olsen og Anitra fra Fredrikstad. Han har også bokbadet en rekke ganger om Jon Michelet fra Moss. For oss i Østfoldmuseene er det morsomt at han engasjerte seg så sterkt i å få publisert Mysteriet på Kongsten Fort, en Knut Gribb-roman av Ragnar W. Otgard. Enger er dessuten er engasjert i Litteraturfestivalen 2015.

Enger var sentral formidler under 200-års markeringen av grunnloven og krigshandlingene i Østfold i 1814. Han besøkte, og formidlet fra over 30 ulike steder i fylket med betydning for hendelsene i 1814. Jørn Enger har i 2003, 2007, 2009, 2011 og 2013 skrevet i Fredrikstads Museums årbok Mindre Alv.

Under den årlige utdelingen av Fredrikprisen deles det ut et stipend på kr.25 000.- til en ung og lovende musiker. Jørn Enger tok initiativ til prosjektet, og stipendet får inntekter fra en CD, Syng med vårs!, med kjente sanger fra Fredrikstaddistriktet.

Wilsemedaljen

Wilse-medaljen deles ut til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».

I juryen for Wilse-medaljen sitter Marit E Krog, representant for Østfold Historielag, Thor Haugsten, representant for Fortidsminneforeningen Østfoldavdelingen, lederen av Borgarsyssel Museums styre, Carl Einar Kure og avdelingsdirektør ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel museum, Hege Hauge Tofte. Selve medaljen preges i sølv og viser i aversen Wilses hode i relieff. På medaljen står det «For fortjenester av Østfolds kulturforskning». Reversen er preget med en krans hvor medaljørens navn graveres inn. Medaljen bæres i grønt bånd, og et diplom følger medaljen. Wilse-medaljen ble opprettet år 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse (1735-1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg.

Det er en tradisjon at Wilses minne blir hedret under tildelingen, og årets Wilseforedrag ble holdt av Per Kristian Skulberg. Sven G Eliassen holdt talen for medaljøren, og Sven Lundestad, professor i klassisk gitar, sto for det musikalske innslaget.

Arven etter Wilse

Vi kan takke Wilse for innførende og omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værfohold og landskap da særlig i Østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var en av de første som viet seg til den Østfoldske lokalhistorien.

Tittelen på hans topografiske verk fra Spydeberg lød intet mindre enn:  Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger.

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende verk for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte systemet av symboler for å registrere været over en bestemt periode.  På kurfyrsten av Pfalz’ bekostning fikk han blant annet tilsendt to termometre og tre barometre, og fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet Societas Meteorologica Palatina i Mannheim.

Hans akademiske allsidighet viste seg blant annet da han i 1780 utga en ordliste kalt Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg. Han var også en pådriver for opprettelsen av et eget norsk universitet i Christiania. Det ble nedsatt en komité med bl.a. Wilse som medlem og utlyst en konkurranse om det beste forslaget til hvordan en slik institusjon kunne formes. Komiteen leverte  i 1795 en søknad til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag. Det kongelige Fredriks universitet ble ikke grunnlagt før i 1811, 10 år etter Wilses død, men han hadde vært en viktig støttespiller for å få prosesssen i gang.

Jacob Nicolaj Wilse bidro gjennom sine egne akademiske arbeider og sin biologiske, zoologiske, botaniske og meteorologiske interesse til det som med et senere og mer moderne begrep ville vært kalt folkelivsforskning. Vår kunnskap om Østfold i “gamle dager” er rik, mye takket være Wilse.

Se den digitale fortellingen av Ingvild Hasle:

 

Per Kristian Skulberg fikk Wilsemedaljen

mandag, september 15th, 2014
Anne Enger fester Wilsemedaljen på Per Kristian Skulberg, foto: Hege Hauge Tofte

Anne Enger fester Wilsemedaljen på Per Kristian Skulberg, foto: Hege Hauge Tofte

I vakkert vær og i historiske omgivelser på Spydeberg prestegård fikk Per Kristian Skulberg en velfortjent Wilsemedalje søndag 14. september.

Per Kristian Skulberg er kulturhistoriker i Østfold, tidligere statssekretær og styreleder for «Eidsvoll 1814». I mange år har han vært en av drivkreftene bak det flotte anlegget Spydeberg prestegård, og han har visst å fylle prosjektet med kunnskap og lagt til rette for formidling av stedet.

Året 2014 har blitt et viktig år for Spydeberg prestegård. De to store historiene som fortelles på stedet ble brakt sammen gjennom åpningen av Wilses hage og 200 årsmarkeringen for grunnloven. Hagen har blitt rekonstruert etter en arkeologisk utgraving i 2011, og Spydeberg prestegård har fått hjelp fra fagfolk hos Riksantikvaren og fra Wilse selv. Han dokumenterte hagen sin og potetpresten og opplysningsmannen la vekt på at hagen både skulle være til pryd og til nytte.

Per Kristian Skulberg holdt selv et engasjert foredrag om hendelsene på gården i 1814. Sommeren 1814 skulle nok Wilse selv gjerne ha vært der, men da spilte den gamle prestegården hans en viktig nasjonal rolle. Her lå hovedkvarteret til Christian Fredrik i de avgjørende ukene med intenst diplomati mellom stormaktene. Akkurat Spydeberg prestegård ble stedet hvor kongen reddet grunnloven, godtok betingelsen fra den svenske kongen Karl Johan om å trekke seg tilbake, og la grunnlaget for Mossekonvensjonen. Folkets suverenitet ble sikret, helt i tråd med Wilses humanistiske ånd.

Spydeberg prestegård har gjennom våren og sommeren hatt mye fint folk på besøk, men denne vakre høstkvelden åpnet de altså dørene for Wilsekomiteen, tidligere medaljører og inviterte gjester. Prestegården laget en ramme rundt utdelingen av Wilsemedaljen som var vinneren verdig.

Astrid Hermstad holdt det tradisjonelle Wilseforedraget i år, og i tillegg leverte hun et forrykende og inspirerende foredrag om hagen til Wilse. Harald Gullåsen fikk anledning til å begrunne sitt forslag til årets Wilsemedaljør, og Fylkesmann Anne Enger ble personlig da hun takket Skulberg for innsatsen og minnene fra tiden han var hennes statssekretær i Kulturdepartementet. Ordfører Knut Espeland minnet om livsmottoet til Wilse «Forløy dig i din tiids herlighed» og takket Skulberg for å ha formidlet det viktige budskapet videre. Krafta bak prosjektet i Spydeberg er dugnadsånd og sterkt frivillig engasjement, og Per Kristian Skulberg understreket i sin takketale at han gjerne skulle delt prisen med mange.

Wilsekomiteen ønsker nok en gang vinneren til lykke med utmerkelsen og takker styret og frivillige på Spydeberg prestegård for et fantastisk arrangement. Stor takk også til Rebekka Mosling og Arne Solhaug for musikalske innslag.

Jacob Nicolaj Wilse – Østfolds første kulturforsker?

tirsdag, mai 22nd, 2012

 

Wilse - oljemaleri av Vebjørn Sand (c)

Den 23. mai 2012 er det 211 år siden den danskfødte presten, topografen og naturvitenskapsmannen Jacob Nicolaj Wilse døde på prestegården i Eidsberg. Vi har han å takke for innførende og omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værfohold og landskap da særlig i Østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var en av de første som viet seg til den Østfoldske lokalhistorien.

Tittelen på hans topografiske verk fra Spydeberg lød intet mindre enn:  Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger.

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende verk for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte systemet av symboler for å registrere været over en bestemt periode.  På kurfyrsten av Pfalz’ bekostning fikk han blant annet tilsendt to termometre og tre barometre, og fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet Societas Meteorologica Palatina i Mannheim.

Hans akademiske allsidighet viste seg blant annet da han i 1780 utga en ordliste kalt Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg. Han var også en pådriver for opprettelsen av et eget norsk universitet i Christiania. Det ble nedsatt en komité med bl.a. Wilse som medlem og utlyst en konkurranse om det beste forslaget til hvordan en slik institusjon kunne formes. Komiteen leverte  i 1795 en søknad til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag. Det kongelige Fredriks universitet ble ikke grunnlagt før i 1811, 10 år etter Wilses død, men han hadde vært en viktig støttespiller for å få prosesssen i gang.

Jacob Nicolaj Wilse bidro gjennom sine egne akademiske arbeider og sin biologiske, zoologiske, botaniske og meteorologiske interesse til det som med et senere og mer moderne begrep ville vært kalt folkelivsforskning. Vår kunnskap om Østfold i «gamle dager» er rik, mye takket være Wilse.

Kilder: www.wikipedia.org og snl.no (Store norske leksikon)

 

 Se en digital fortelling om Jacob Nicolaj Wilse:

Overrekkelse av Wilse-medaljen

tirsdag, november 15th, 2011

 

Wilse-medaljen

Foto: Giske Westby

Nå på søndag utdeles Wilse-medaljen til en person som har utmerket seg ved å fremme kulturforskningen og kulturvernet i Østfold. Vinneren blir holdt hemlig og blir først offentliggjort ved overrekkelsen. I juryen sitter Østfold Historielag, Borgarsyssel Museums styre og Fortidsminneforeningen Østfoldavdelingen. Forrige Wilsevinner ble malermester Bjørn Egil Andersen som fikk utmerkelsen for sin innsats for å bevare malerhistoriske tradisjoner.

Wilse-medaljen ble opprettet år 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse (1735-1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg. Wilses arbeid tilknyttet kulturforskningen står sterkt. Noe av hans arbeid omfatter et system for værsymboler som fortsatt er i bruk ved metrologiske stasjoner, reiseskildringer og topografiske studier. I tillegg virket han for et norsk universitet og var medlem i en rekke lærde selskaper over hele Europa. Wilse ligger gravlagt ved Eidsberg kirke.