Wilsemedaljen 2015 til Jørn Enger

Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen
Jørn Enger. Foto: Rolf B. Gundersen

Jørn Enger er født i 1949 og bosatt i Fredrikstad. Søndag 22. november ble han høytidelig dekorert med Wilsemedaljen for 2015. Overrekkelsen fant sted i Wegnerbrakka på Borgarsyssel Museum. Jørn Enger har gjort seg fortjent til Wilsemedaljen gjennom sitt arbeid med dokumentasjon og formidling av lokalhistorie, naturhistorie, musikkarv  og litteraturhistorie i Østfold.

Fra Enger oppdaget en sjelden froskeart på 1960-tallet har han vært en sentral skikkelse i arbeidet med å få opprettet Æra som naturreservat og har engasjert seg sterkt for å dokumentere leveområdene for amfibier og sikre biologisk mangfold. Skoleklasser og andre interesserte har kunnet øse av Engers kunnskap om sjeldne planter i Fredrikstad og på Hvaler, i Hobøl og i Halden. Mest kjent er kanskje den sjeldne rosa vannliljen som Enger har funnet, fått vernet  og beskrevet. Enger har publisert i tidsskrift som Fauna (Norsk Zoologisk Forening) Natur i Østfold, Nymphaea, og Fredrikstad Blad. Han har også bidratt til utsmykning og formidling i en av dammene på Borgarsyssel Museum.

Østfoldlitteraturen har alltid opptatt Enger, og han har skrevet og kåsert om Johan Borgen, Bjørn Gunnar Olsen og Anitra fra Fredrikstad. Han har også bokbadet en rekke ganger om Jon Michelet fra Moss. For oss i Østfoldmuseene er det morsomt at han engasjerte seg så sterkt i å få publisert Mysteriet på Kongsten Fort, en Knut Gribb-roman av Ragnar W. Otgard. Enger er dessuten er engasjert i Litteraturfestivalen 2015.

Enger var sentral formidler under 200-års markeringen av grunnloven og krigshandlingene i Østfold i 1814. Han besøkte, og formidlet fra over 30 ulike steder i fylket med betydning for hendelsene i 1814. Jørn Enger har i 2003, 2007, 2009, 2011 og 2013 skrevet i Fredrikstads Museums årbok Mindre Alv.

Under den årlige utdelingen av Fredrikprisen deles det ut et stipend på kr.25 000.- til en ung og lovende musiker. Jørn Enger tok initiativ til prosjektet, og stipendet får inntekter fra en CD, Syng med vårs!, med kjente sanger fra Fredrikstaddistriktet.

Wilsemedaljen

Wilse-medaljen deles ut til en person som på en «uegennyttig og idealistisk måte har arbeidet for vernet av den lokale kulturarv og fremmet interessen for denne, har drevet forskning innen Østfolds kulturhistorie, eller ydet det lokale kulturhistoriske arbeid særlig avgjørende støtte».

I juryen for Wilse-medaljen sitter Marit E Krog, representant for Østfold Historielag, Thor Haugsten, representant for Fortidsminneforeningen Østfoldavdelingen, lederen av Borgarsyssel Museums styre, Carl Einar Kure og avdelingsdirektør ved Østfoldmuseene – Borgarsyssel museum, Hege Hauge Tofte. Selve medaljen preges i sølv og viser i aversen Wilses hode i relieff. På medaljen står det «For fortjenester av Østfolds kulturforskning». Reversen er preget med en krans hvor medaljørens navn graveres inn. Medaljen bæres i grønt bånd, og et diplom følger medaljen. Wilse-medaljen ble opprettet år 1953 av Stiftelsen Borgarsyssel Museum til minne om Jacob Nicolay Wilse (1735-1801) som var sogneprest i Spydeberg og Eidsberg.

Det er en tradisjon at Wilses minne blir hedret under tildelingen, og årets Wilseforedrag ble holdt av Per Kristian Skulberg. Sven G Eliassen holdt talen for medaljøren, og Sven Lundestad, professor i klassisk gitar, sto for det musikalske innslaget.

Arven etter Wilse

Vi kan takke Wilse for innførende og omfattende beskrivelser av Østfold på 1700-tallet. Hans mange reiser og hans nøyaktige og grundige gjennomgang av liv og levnet, værfohold og landskap da særlig i Østfoldbygdene Spydeberg og Eidsberg, har gitt uvurderlig viten om både natur og kultur, høy og lav, gode og dårlige kår i en for lengst forgangen tid. Wilse var en av de første som viet seg til den Østfoldske lokalhistorien.

Tittelen på hans topografiske verk fra Spydeberg lød intet mindre enn:  Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjeld og Egn i Aggershus-Stift udi Norge, og i Anledning deraf adskillige Afhandlinger og Anmerkninger deels Norge i Almindelighed , deels dens Østre-Kant i Særdeleshed vedkommende, med nødvendige Kobbere og Bilager, efter 10 Aars egne Undersøgninger.

Hans «Meteorographia compendiosa» (1778) var et banebrytende verk for utviklingen av meteorologi som eget fagområde. I kompendieform formulerte han det første detaljerte systemet av symboler for å registrere været over en bestemt periode.  På kurfyrsten av Pfalz’ bekostning fikk han blant annet tilsendt to termometre og tre barometre, og fra 1783 meddelte han regelmessig værobservasjoner til selskapet Societas Meteorologica Palatina i Mannheim.

Hans akademiske allsidighet viste seg blant annet da han i 1780 utga en ordliste kalt Norsk Ordbog eller Samling af norske Ord, i sær de som bruges i Egnen af Spydeberg. Han var også en pådriver for opprettelsen av et eget norsk universitet i Christiania. Det ble nedsatt en komité med bl.a. Wilse som medlem og utlyst en konkurranse om det beste forslaget til hvordan en slik institusjon kunne formes. Komiteen leverte  i 1795 en søknad til kongen om et universitet i Norge, men fikk avslag. Det kongelige Fredriks universitet ble ikke grunnlagt før i 1811, 10 år etter Wilses død, men han hadde vært en viktig støttespiller for å få prosesssen i gang.

Jacob Nicolaj Wilse bidro gjennom sine egne akademiske arbeider og sin biologiske, zoologiske, botaniske og meteorologiske interesse til det som med et senere og mer moderne begrep ville vært kalt folkelivsforskning. Vår kunnskap om Østfold i “gamle dager” er rik, mye takket være Wilse.

Se den digitale fortellingen av Ingvild Hasle:

 

Forfatter: Hege Hauge Tofte

Avdelingsdirektør Borgarsyssel Museum