skip to Main Content

Naturen gjennom året – Mai

Stornesle (Urtica dioica). Foto: Public Domain Photos' photostream, www.flickr.com

Stornesle (Urtica dioica). Foto: Public Domain Photos' photostream, www.flickr.com

Mange urter vi finner fritt i naturen kan vi lett bruke i matlagingen. Ikke bare er de gratis, rik på smak og har fine farger, de ville urtene er ofte mer vitaminrike enn dyrkede grønnsaker. Eksempler på urter man kan samle i naturen er nesle, skvallerkål (tyskerkål), karve og meldestokk.

Nesle er den mest næringsrike viltvoksende planten vi har i vår flora. Den inneholder mye A- og C-vitamin i tillegg til jern, kalsium og kisel. Jerninnholdet overgår spinat. Den har urindrivende effekt, bedrer blodsirkulasjonen og er med på å senke blodsukkeret.

Vårens første skudd er de beste når du ønsker å bruke den i maten. Men du kan også bruke planter lenger ut på sommeren. Men unngå de groveste plantene. Ved å klippe ned disse, vil du få nye friske skudd hele sesongen. Du skal heller ikke bruke individer som har blomstret.

Skal du sanke nesler er det lurt å bruke hansker og saks for og ikke brenne deg. Alle avklippede urter legges i en plastpose, slik at de holder seg ferske lengst mulig. Maler du fersk nesle i en persillekvern, kan du spise den rå uten å bli brent. Men det mest vanlige er å koke den; etter bare en kort koketid har bladene mistet sin brennende effekt.

Nesle brukes på samme måte som spinat i stuinger, supper, pai, gratenger og te. Det mest vanlige er likevel å lage en neslesuppe, gjerne jevnet med potet og/eller løk. Nederst på siden finner du et eksempel hentet fra boken ”Ville planter til mat og glede” av Inger L. Egeland og Steinar Myhr.

Menneskene har fra steinalderen og frem til 1700-tallet brukt nesleplanten flittig. Og det var vanlig at alle større gårdsbruk hadde egne brennesledyrkninger. Osebergdronningen hadde med seg neslefrø i graven, og de norske kolonistene på Island hadde med seg både planter og frø. I tillegg til bruk som mat hadde planten fine fibre som steinaldermenneskene brukte til å knytte fiskegarn av. Senere ble den regnet som en veldig fin tekstilråvare. Neslestoffet ble bløtt og fint, så det fineste undertøyet ble sydd av dette materialet. Planterøttene ble også brukt til plantefarging og gav ull og silke en fin gråbrun og gulbrun farge.

Visste du at det som svir når du brenner deg på en brennsesle er maursyre, den samme syren som pissemaur (eitermaur) og brennmaneter har?

NESLE-POTET-SUPPE

100 g friskklippet nesle

2 store, kokte poteter

2 ringer paprika

1 knivsodd salt

2 terninger klar kjøttsuppe

9 dl vann

Nesle forvelles i 2 min, helles i dørslag og spyles med kaldt vann. Rennes av. Neslen og 2 dl av vannet has i matmoser/hurtigmikser og moses til alt er fint hakket. 7 dl vann kokes opp og terningene med kjøttsuppe løses opp i dette. Potetene skjæres opp i bitte små terninger og has i suppen. Hell den moste neslen i og paprikaen skåret i små biter. Kokes i 5 – 10 min. Salt i til slutt.

Paprikaen kan med fordel erstattes av rognebær. Suppen blir ekstra god om en bruker ordentlig kjøttkraft i stedet for terninger med klar kjøttsuppe. Har en i små kjøttboller i suppen, blir den et helt eget måltid for seg.

Back To Top