skip to Main Content

Olavsgalleriet får avløsning etter 76 år

Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv
Olavsgalleriet, foto: Roderick Ewart / Østfold fylkes billedarkiv

Olavsgalleriet har tjent Borgarsyssel i 76 år. Det er med vemod vi tar farvel med bygningen, men vi håper sjela til Olavsgalleriet lever videre i det nye formidlingsbygget som nå skal reise seg.

Midlertidig bygg fra 1939

Olavsgalleriet ble satt opp som utstillingshall til 100-årsjubileet for byens gjenopprettelse i 1939. Bygningen var ikke tenkt som et permanent bygg på Borgarsyssel, men har med små justeringer underveis likevel blitt en viktig brikke i museets drift i flere generasjoner. Her har vi vist spennende utstillinger, hatt barneaktiviteter, viktige møter, julemarked og flotte arrangementer. Nå tar vi vare på alle de gode minnene og tar farvel med Olavsgalleriet.

Funkis og Egner

Bygget som nå blir revet er en eksponent for funksjonalismen som stilart. Helt fra starten har Thorbjørn Egners tablåer om Sarpsborgs historie prydet veggene i Olavsgalleriet. Nå får de ærverdige tablåene fra 1939 en sentral plass i det nye formidlingsbygget, og hvem vet – kanskje tar også vi med oss Olavsnavnet? Det er ikke for sent å bruke din stemme.

Blir helårsmuseum

nytt-formidlingsbygg-knappDet nye formidlingsbygget har en prislapp på 45 millioner, 15 fra Sarpsborg kommune, 15 fra Østfold fylkeskommune og 15 fra Staten. Olavsgalleriet er blitt for lite og er i dårlig stand, så museet har per i dag ingen formidlings- eller utstillingslokaler. Vi ansatte på museet gleder oss over at det nye bygget snart blir en realitet. Museet har et ønske om å være et moderne og relevant museum og kunne vise publikum mer av våre egne skatter. Med nye formidlingslokaler kan museet ta i bruk nye virkemidler og moderne formidlingsmetoder. Vi ønsker å åpne oss mer for publikum, bli et helårsmuseum, skape nye og skiftende utstillinger som aktiviserer og involverer publikum, og vi vil at publikum skal kjenne at utstillingene er relevante og viktige for dem. Bygget skal plasseres ved museets hovedinngang hvor Olavsgalleriet har ligget for å ivareta den opprinnelige strukturen som lå til grunn for etableringen av museet i 1921. Det nye formidlingsbygget blir således en flott ramme og inngangsport til St. Nikolas kirkeruin og de historiske bygningene.

Fakta om Olavsgalleriet

– Opprinnelig navn: Sarpsborghallen.

– Bygget i 1939 som utstillingshall i forbindelse med Sarpsborgs 100 års jubileum som ny kjøpstad. Var sammen med Kirkeby museets nye tilskudd til den Kulturhistoriske utstillingen i forbindelse ved jubileet. Fra før hadde man Olavskapellet,  Snekkenes og Aarsland. Byggeutgiftene for hallen ble satt til kroner. 10.000,- (Bystyrestyresak 54 1938).

– Utstillingshallen skulle vise byens historie fra de eldste tider til «i dag» (1939). Kunstneren som var hyret inn for å illustrere byens historie var 27 år gamle Torbjørn Egner. Ifølge Bystyrestyresak 54 – var budsjettet for «kunstnerisk bistand ved fremstilling av byens historie i hallen» kroner: 10.000,- Utstillingen ble designet av A.S. Dek-Rek. Oslo, og ifølge Sarpen hadde utstillingen en «flott og interessant utforming», og «alle moderne utstillingstekniske metoder ble tatt i bruk».

– Utstillingen skulle belyse følgende temaer: kommunens administrasjon (modeller, tegninger, kart over byen, grafisk fremstilling av folkemengdens vekst med mer), ingeniørvesenet (vannverk, elektrisitetens betydning etc…), brannvesenets utvikling, rettsvesen, boligforhold, skolevesen, trykkerivirksomhet, folkebiblioteket (det gamle og det nye), bedrifts- og arbeidsliv, handelsvirksomhet, post og telegraf, gjestgiveri- og skyssvirksomhet (Aarsland og Ferjestan), skipsfart, sundhetsvesen (sykehus mm), sport, teater og kino, bilder av Roald Amundsens fødested og Hans Nielsen Hauges minde, Oldsaksavdeling (Snekkenes), våpenhus og riddersal (Olavskapell og Snekkenes).

– Utstillingen åpnet 25. mai og var åpen hele sommeren. På Borgarsyssel har man «alltid hørt» at hallen etter dette skulle rives, men etter all sannsynlighet ble aldri denne planen gjennomført på grunn av den tyske okkupasjonen i 1940.

– I 1948 ominnredes Sarpsborghallen (Olavsgalleriet) til sommerrestaurant med bidrag fra AS Borregaard. I brevarkivet til Borgarsyssel finnes et brev om forslag til forandringer på restauranten. Det er datert 1953.  Bygningen var i bruk som restaurant i hvert fall til ut på 1960-tallet og mange har gode minner om dette.

– Fra 1980-tallet og 25 år frem i tid (til 2012) ble Olavsgalleriet brukt til «juleverksted for barn». Det har også blitt brukt til museets egne utstillinger, Kunstforeningens utstillinger, restaurant mm. Kanskje det er noen som husker «Bjarnes bodega» fra Olavsdagene i 2003?

– De siste årene har det vært brukt som midlertidig lager for museets arkiver og gjenstander.

Kilder:

Bystyrestyresak nr. 54 1938

Sarpen

Aftenposten

De Annalibus Musei (Borgarsyssel Museums årbok nummer 4)

Under kan du se utvalgte fotoglimt fra bruken av Olavsgalleriet opp igjennom tidene. Vi takker for lang og tro tjeneste.

 

Hege Hauge Tofte

Avdelingsdirektør Borgarsyssel Museum

Back To Top